Fornuftens hevn

av Tord Østberg

Denys Arcand:
Kjærlighetens sanne natur
Canada 1995

Regissøren Denys Arcand bekrefter med sin siste film at Canada virkelig er i ferd med å etablere seg som en sentral filmnasjon. 'Kjærlighetens sanne natur' er en film om den kristne kulturarv som konfliktfylt basis for seksualitet og kjærlighet. Det unge paret David og Candy lever sammen i noe som umiddelbart ligner et litt kjølig samboerforhold, men som etterhvert skal vise seg å være en anspent løsning på dyptgripende konflikter. Vi følger deres gjentatte og fortvilede forsøk på å skape en levedyktig løsning på motstridende seksuelle behov og emosjonelle lengsler. Til tross for at alle løsningsforsøk har så sterke destruktive komponenter at de synes dømt til å mislykkes, klarer Arcand å avslutte filmen i en slags forløst disharmoni.

'Kjærlighetens sanne natur' har flere fellestrekk med filmen 'Exotica', av Arcands landsmann Atom Egoyan. Begge filmer beveger seg i et fruktbart grenseland mellom europeiske og amerikanske filmtradisjoner. Fra amerikansk film henter de strategier for å skape en spennende og medrivende fortelling, der de rette proporsjoner av sex, vold, kjærlighet og kriminalitet brukes til å holde tilskuerens oppmerksomhet fanget. Fra europeisk film henter de viljen til å ta eksistensielle konflikter alvorlig, evnen til å gå langsomt og bare gradvis avslørende inn i karaktertegningen, og et jordnært filmspråk uten for mange teknologiske finesser. I likhet med den spanske regissøren Pedro Almodovàr er de i stand til å lage film som henvender seg til et voksent publikum, uten å renonsere på spenning eller underholdningsverdi. Men i motsetning til Almodovàr preger de sine filmer med en tyngde og et livsalvor, som ofte er vittig i sin treffsikkerhet, men som aldri blir ironisk eller distansert.

'Kjærlighetens sanne natur' er både produkt av, og protest mot, et overseksualisert samfunn. 'Elsker du meg?', eller snarere 'Elsket du meg?', er Candy's stadig tilbakevendende spørsmål til sin samboer. Men hvem kan egentlig svare på et slikt spørsmål i et samfunn der seksualiteten og det seksuelle begjær er blitt selve lakmus-testen på redeligheten i alle dypere emosjonelle bånd? Både ved sitt nærvær og ved sitt fravær. På den ene side kan man ikke virkelig elske sin ektefelle, uten at det innbefatter et seksuelt begjær. Og på den annen side kan man ikke elske sine barn, før det seksuelle begjær er utelukket. En seksualfiendtlige kristendom har klart å bidra til at noe så voldsomt og flyktig som det seksuelle begjær, er blitt den sandgrunn vi skal bygge våre liv på. I det ekteskapsløfte som mange fortsatt knytter sine fremtidshåp til, lover vi trofasthet til døden skiller oss ad. Men ofte er det ikke døden, men nettopp seksualiteten, som får det avgjørende ord.

I den forvirrende motsetning mellom lengselen etter emosjonell stabilitet og begjæret etter å intensivere den seksuelle nytelse, velger Candy og David hvert sitt tyngdepunkt. Candy har klart å bevare kontakten med de sterke og gjensidige emosjonelle bånd som knytter paret sammen. Men hun er ikke i stand til å innse at intensiteten i deres seksuelle tiltrekning er gått tapt, og ikke uten videre kan gjenopprettes på grunnlag av disse emosjonelle bånd. David har på den annen side valgt å identifisere seg med intensiteten i sitt seksuelle begjær og dets tilfeldige nedslagspunkter. Derfor må enhver forestilling om varighet og stabilitet drukne i orgastiske stønn. Jo flere personer eller stimuli som kan aktivere hans seksuelle interesse, jo flere identiteter må han etablere, og jo mer umulig blir det å elske. Candys standhaftige tro på kjærlighetens mulighet, lider stadige skibbrudd. David får dermed sin egen forvirring bekreftet. Hans eneste stabile kjærlighet, den som knytter ham til Candy, får ikke andre uttrykk enn en sadistisk glede over hennes nederlag.

I all denne forvirring bevarer både David og Candy sin redelighet og medmenneskelighet. De blir en slags tragiske helter i sine forsøk på å finne en farbar vei gjennom det seksuelle landskap. I Davids kynisme, i hans homoseksuelle utskeielser, hans rusmiddelbruk og hans begeistring for seksuelle perversjoner, bevarer han hele tiden sin empati og følelse for andre menneskers verdi. Dette setter ham i stand til tross alt å bevare visse grenser for sin utforskning. Hans venn Bernie, med sin umettelige appetitt på heteroseksuelle beseiringer, fremstår umiddelbart som en mer ordinær og uproblematisk person. Hans utfoldelse foregår innenfor de konvensjonelle ungkarsidealers betryggende rammer. Han blir på en overbevisende måte bærer av våre forestillinger om den vellykkede libertinerens skamfrie seksuelle promiskuitet. Og han truer ikke idyllen med perversjoner eller homoseksualitet.

Først når filmens lille bombe eksploderer tvinges vi på nytt til å se samtidens seksuelle løsninger som uunngåelig problematiske. Den som allerede har forlatt filmen i protest mot dens fremvisning av seksuelle perversiteter, har bare levert sitt ordløse bidrag til den ikke-debatt vi alle debatterer. Hva skal vi gjøre med vårt seksuelle begjær, og hva slags rettesnor er det for et verdig liv? Det er vanskelig å behandle et slikt tema filmatisk, uten å benytte seg av muligheten til å vekke publikums seksuelle reaksjoner. Samtidig er det kunstnerisk umulig å vekke seksuelle reaksjoner uten å bruke virkemidler som nærmer seg det pornografiske. I 'Kjærlighetens sanne natur' viser Denys Arcand at det faktisk går an å nærme seg pornografien uten å miste hodet. Dermed bryter filmen seg inn i den kommunikasjonsløse symbiose som er etablert mellom horekundens private nytelse og politirazziaens orgastiske offentlighet.

Filmens medrivende historie er plassert i et realistisk grenseland mellom fantasi og virkelighet. Gjennom å spille på våre forestillinger om Seksualiteten, Forbryteren, den Perverse og den Homoseksuelle, trekker den oss med ut på stadig tynnere is over stadig dypere vann. Når det er blitt åpenbart hvordan vår angst og vårt begjær går sammen om å danne våre forestillinger om verden, rykkes vi med et drønn tilbake til en virkelighet som har gjenopptatt sine proporsjoner. En virkelighet der de seksuelle nytelsers intense fascinasjon er midlertidig kjølt ned under et teppe av sne, og der medfølelse, vennskap, arbeid og kjærlighet igjen er blitt mulighetsdimensjoner i et fullverdig liv.

Tord Østberg
tord@cogweb.net